Hva sier du meg?
Jeg prøver å forstå.
Men jeg klarer ikke.
Alt er så mye.
Og ingenting er nok.
Jeg har alt.
Men vil ha mer.
Jeg vet ikke hva.
Bare noe.
I mitt hodet.
Det skjer så mye.
Ingenting er på plass.
Kaos.
Lykkelig.
Ulykkelig.
Uforståelig.
Hvor skal jeg ende?
Når skal jeg forstå?
Eneste jeg vil.
Du vet svaret.
Tårer.
Frykt.
Alt på grunn av
noe jeg ikke forstår.
Jeg vil forstå.
Hvorfor meg?
Jeg gjør alt jeg skal.
Og mer.
Er det noen fler
der inne?
Alt er så
uforutsigbart.
Jeg har det jo bra.
Og ikke bra.
Noen ganger.
Følelse av ensomhet.
Følelse av tilhørlighet.
Følelse av angst.
Hvorfor?
Kan det bli klart?
Vær så snill.
Livet er en berg og dalbane.
Jeg vet.
Faser i livet.
Forandringer.
Opp.
Og ned.
Hva er min medisin?
Når skal alt roe seg?
Jeg har det jo bra.
Har jeg ikke?

Rørende <3
SvarSlettSom tatt ut av munnen på meg, Sandy. Kan virkelig relatere til dette. Fint skrevet.
SvarSlett